Bøkene jeg leste i august 2011

Jeg har lest 7 bøker i august, noe som betyr en god lesemåned! Skriver ikke noe handlingsreferat lenger, men snakker om boka som helhet, og hva jeg syntes om den.

Sirkelens ende av Tom Egeland: Dette er krim. Men ikke hvilken som helst krim. Denne boka kalles av Aftenposten «Den norske Da-Vinci-koden. Og det kan jeg være enig i til en viss grad. Hos meg står Da-Vinci-koden enda høyere i kurs enn denne boka, men jeg likte denne også. Den var litt tung å starte på, men kun fordi jeg har prøvd meg på den en gang tidligere, og mislyktes. Det gjorde jeg ikke denne gangen. Jeg hadde ferie når jeg begynte på den, og dermed kunne jeg lese ganske intenst. Dette er ikke en bok man leser om man har dårlig tid, for da blir du gående rundt å tenke på den mens du gjør noe annet, og egentlig har du bare lyst til å stenge deg inne med den, som for eksempel på en flytur. Det gjorde jeg, og det var perfekt.

I blodet-Mystic River av Dennis Lehane: Nok en krim. Denne gangen en av CAP sine spenningens mestere. Dette er psykologisk krim, og det liker jeg. Den er litt annerledes enn vanlig krim, siden den starter med en forbrytelse, og mordet ikke finner sted før lenger ut i boka. Interessant bok. Det er også laget en film av denne.

Lucifers kjærlighet og Utysket av Margit Sandemo: Dette er bok nr. 29 og 30 i Sagaen om Isfolket. Ja, jeg holder fortsatt på. Det er bare 13 bøker igjen av serien, og jeg gruer meg allerede til det øyeblikket jeg snur siste siden i den siste boka og vet at det er over. Har sagt det som kan sies om denne serien på bloggen tidligere. Det går fortsatt like fort å lese bøkene, og det er faktisk bøker som jeg virkelig kvier meg for å legge fra meg. Pageturner er i dette tilfelle et for svakt begrep!

De dødes tjern av Andre Bjerke: Dette er en av 3 bøker jeg har lest denne måneden som står i 1001 bøker du må lese før du dør. Dette er også krim. Boka var bra den, men jeg må nok si jeg har lest mye bedre krim enn dette. Den var ikke bortkastet tid, og jeg tok meg i å både drømme, og si til meg selv: Ekkelt! Så sånn sett var det bra.

Slutten på leken av Graham Greene: Nok en av 1001, som ble med hjem fordi min roommate fortalte meg at den sto der. Jeg kunne ha dødd uten å ha lest denne boka altså. En utro mann som er sjalu fordi han tror at hans elsker er utro med en annen (og det er ikke mannen hennes). Unnskyld meg, kan det bli mer skrullete?

Djevelen og Frøken Prym av Paulo Coelho: Jeg gir meg ikke. Når jeg slo opp på Paulo Coelho i 1001 fant jeg ut at to bøker sto der som var skrevet av han. Veronica vil dø var den ene. Djevelen og Frøken Prym den andre. Av disse to, uten sammenligning forøvrig, må jeg nok si at jeg likte sistnevnte best. Som alle andre bøkene til Coelho er det livsvisdom (Overraskelse!! Eller ikke….) Som alltid sitter jeg igjen med en god følelse. Jeg spyr av å si det: Men bøkene gir meg noe…

Så ja, dette var august sine bøker 🙂