Hellemyrsfolket av Amalie Skram del 2

Tidligere denne uka hørte jeg ferdig andre bok i Hellemyrsfolket av Amalie Skram. Nok en lydbok fullført. Jeg har avsluttet abonnementet mitt på Storytel, og kommer nå til å lese de to siste bindene selv. Jeg kunne gjerne ha tenkt meg å høre alle fire, men siden jeg nå måtte begynne å betale for å høre dem, fant jeg ut at jeg heller fikk låne dem på biblioteket. Det gjorde jeg i dag. Med andre ord er jeg snart igang med de to siste også.

ITo venner blir vi kjent med Sivert. Han er sønnen til Jens. Jens er sønnen til Oline og Sjur Gabriel fra Hellemyren. Jens er gift med Marit, og de bor i Bergen sentrum. Hele familien preges av skammen rundt at Oline/Småfylla og Sjur Gabriel vandrer fulle rundt i byen. Jens og Marit krangler med Ingeborg om hva de bør gjøre for å hjelpe foreldrene/svigerforeldrene. Ingeborg har blitt husfrue lenger oppe i den sosiale rangstigen, og vil sende mora til tukthuset for å få orden på henne. Jens er usikker på om dette har noen hensikt. Sivert er en arbeidsvillig gutt, men preges stadig av skammen over bestemora. Han bestemmer seg derfor for å ta tjeneste ombord på sjarken To venner. 

Resten av boka følger vi hans ferd over de store hav. Han sliter med å finne sin plass ombord. Han er fortsatt en unggutt, som blir behandlet hardt av de eldre skipskameratene. Spesielt kokken gir han problemer. Noen er det likevel som hjelper han med å finne sin plass i de voksnes rekker. Etter hvert får han vist sine evner for kapteinen og de andre ombord, og han blir en viktig del av mannskapet. De reiser rundt til ulike steder. Vi følger hverdagen deres ombord, også når de ligger i uthavn.

Sivert skjønner etterhvert at han heller ikke langt borte fra Bergen kan slippe unna skammen, men han takler det på sin måte. Han er en finurlig skrue, som gjerne smører på noen ekstra lag når han forteller om sine «bragder» ombord. Han kommer oppi trøbbel på grunn av dette, og filosoferer mye over hvorfor han er som han er. Han kommer frem til at hans eneste vei ut av skammen er å komme seg opp og frem i samfunnet, og det er underveis på reisen tilbake mot Norge at navnet S.G Myre dukker opp for første gang. Hva som skjer videre er det vel bare en måte å finne ut, nemlig å lese videre i det tredje bindet: S.G Myre. 

Jeg likte boka godt, selv om den ikke ga meg like mye som første boka. Denne er mer humørfylt og hverdagslig, hvis man kan si det på den måten. Jeg synes det var veldig spennende å få innblikk i hvordan det var å være ombord på en båt på denne tida, selv om noe av det er ganske fjernt for en slik landkrabbe som meg. Det er derimot ingen tvil om at livet ombord kunne være både hardt, slitsomt og barskt. Boka gir et glimrende innblikk i hvordan folk så på mørkhudede og verden utenfor. Det måtte virke ganske fjernt i motsetning til slik det er i dag. I dag kan vi bare sette oss på et fly i noen timer, for å finne ut hvordan det er i andre land. På denne tida var det bare et fåtall som fikk oppleve dette.  Miljø- og personbeskrivelsene er fornøyelige, og jeg ser for meg det som skjer uten problemer. Jeg tok meg i å småhumre av både skildringene og replikkene. Jeg gleder meg til å fortsette med neste bok.

Reklamer

Hawaii sommeren 2014

Da er det på tide med en liten oppsummering av den fantastiske turen til Hawaii i fjor sommer! Jeg tar dette over flere innlegg. Det er så mye jeg har lyst til å fortelle. So here it goes!

Turen til Hawaii tar mellom rundt 19 timer. Det kommer selvsagt litt an på hvordan man reiser og hvor mange mellomlandinger man har underveis. Jeg og ei venninne reiste den 4. august. Vi bestilte fly gjennom finn, og deretter reiseselskapet Tripmonster. Alt gikk knirkefritt, så dette kan jeg anbefale. Vi mellomlandet på Island og i Seattle. Turen gikk veldig fint, selv om den var lang. Jeg er ikke den personen som greier å sove så veldig mye på lange turer. Dette visste jeg fra før, så jeg regnet med noen trøtte timer underveis. Det var veldig greit å ha et par mellomlandinger. Da fikk vi strekt på beina, noe som var gull verdt.

Da vi kom fram fant vi en drosje som skulle frakte oss til hotellene våre. Vi kom ganske sent, så jeg fikk ikke noe særlig inntrykk av byen før dagen etter. Det jeg derimot fikk kjenne var den deilige varme lufta som strøk mot oss da vi kom ut av flyplassen. Så deilig! Jeg og samboeren hadde booket oss inn på vakre Hilton bare 400 små meter fra Waikiki Beach. Vi bestilte hotell gjennom Hotels, og som vanlig er det ingenting å utsette på denne nettsida. Jeg trodde jeg skulle være alene denne kvelden, men plutselig ga telefonen fra seg en lyd, og bare en liten stund etterpå sto samboeren i døra. Makan til gjensynsglede har jeg bare opplevd en gang før. Det var SÅ godt å se gutten igjen etter nesten 3 måneder fra hverandre ❤

Rommet var upåklagelig! Vi sov som kongelige i den deilige senga, badet var fint og med en stor dusj. Det var også en balkong som ble flittig brukt både i pauser på dagene, på kveldene før middag og til frokost de dagene vi ikke rakk å finne en restaurant. Kjempefint! Vi hadde ikke frokost med, så de dagene vi hadde tid, fant vi restauranter utenfor hotellet. Vi spiste også frokost på hotellet et par dager, og frokostrettene var gode. Hotellet hadde også et kjempefint bassengområde med bar i 10. etasje. Restauranten var åpen hele tiden og det fantes en liten butikk der. De som arbeidet i resepsjonen var hjelpsomme med alt fra bestilling av aktiviteter til booking av bord på restaurant. Det fantes også to barer til på hotellet i tillegg til den ved bassenget. Det nederste bildet fra hotellet er hagen utenfor. Der blir det blant annet holdt bryllup. Et hotell jeg ikke nøler med å anbefale videre altså!

IMG_0227

IMG_0241

IMG_0242

IMG_0376

Her er utsikten som ventet meg morgenen etter, og som jeg visste jeg skulle våkne opp til 8 dager til. Noe så nydelig skal man lete lenge etter. Å gå ut på balkongen og nyte dette synet var magisk!

IMG_0231