Bokomtale: Gilgamesh

Jeg har ikke skrevet en bokomtale på veldig lenge. Jeg er derfor mildt sagt rusten, men vil gi det et forsøk. I lesemålene for 2014 står det at jeg skal lese 5 klassikere. Jeg har allerede begynt, og på torsdag ble jeg ferdig med nr. 1.

Gilgamesh, eller Gilgamesh-eposet er skrevet av en forfatter som forblir anonym for ettertiden. Fortellingene ble funnet i det som skal ha vært biblioteket til den assyriske kongen Assurbanipal, som regjerte fra 668-626 f.v.t. Fortellingene ble samlet og skrevet ned ca.1600 f.v.t. Den versjonen som er vanlig i dag, er datert 1100 f.v.t (opplysninger hentet fra bokas omslag). Den versjonen jeg leste ble oversatt av Jens Braarvig og Tor Åge Bringsværd og utgitt i 2004. Boka starter med en innledning det virkelig er verdt å lese. Her blir du tatt med tilbake i tid og blir kjent med noen viktige skikkelser fra historien, slik at du ikke er helt blank når du begynner på boka. Denne kan nok virke tung for mange lesere. Jeg kjente heldigvis igjen mye, siden jeg har tatt studiet «Midtøstens metropoler», der dette eposet ble vist til flere ganger.

Boka er delt i to, der den første delen er det klassiske eposet, inndelt etter tavler. Den andre delen inneholder korte tekster der du blir bedre kjent med Gilgamesh. Hvert «kapittel» består av en mengde firelinjede strofer. Du blir kjent med Gilgamesh, som regjerer over Uruk. I tillegg møter vi den finurlige karakteren Enkidu. Han blir født ute i villmarka, men finner ved hjelp av horen Shamash veien inn til Uruk. Enkidu blir Gilgamesh’ faste følgesvenn i de eventyrene som følger. Sammen bekjemper de onde skikkelser, påkaller seg gudenes velsignelse og vrede. Når Enkidu dør, drar Gilgamesh ut på en lang reise. Han er fra seg av sorg. Han vil finne veien til verden ende. Gilgamesh er livende redd for døden, og forsøker å finne måter han kan unngå denne skjebnen på. Jakten på evig liv preger siste del av eposet.

I deler «Mer om Gilgamesh» finner vi historiene om «Bilgamesh og Akka», der Bilgamesh og Akka sloss om makten i området.  Historien om Bilgamesh’ reise til underverdenen følger. Denne er svært spennende, siden man får vite mer om hva som skjer etter døden, for de som havner i underverdenen. Til slutt får vi beretningen om Bilgamesh’ død. Her finner vi spor etter guder og prester fra uminnelige tider, noe som fører til en verdig og fin avslutning på en bok fylt med fantastiske skildringer.

Boka preges av mye gjentakelse. Det er akkurat som å lese eventyr. Jeg tar med i å telle for å se om jeg kan finne spor etter de magiske tallene. Selv om boka kan virke fjern for mange lesere, tror jeg flere vil finne glede i disse beretningene. Et enkelt språk overskygger de mange navnene og forbindelsene, og hvis man er skikkelig nysgjerrig kan man slå opp litt på nettet underveis. Jeg tror nok man vil få en rikere leseropplevelse av dette. Håper flere fikk lyst til å lese boka av denne lille smakebiten. Den er ikke særlig tykk, så det er ingen grunn til å ikke prøve i hvertfall!

Her er et bilde av Enkidu og Gilgamesh:

Advertisements

Filmanbefaling: City of Ember

Jeg har lyst til å komme med en liten anbefaling på en film jeg ble ferdig med for få minutter siden. Jeg har tenkt på å se denne lenge, og i kveld bestemte jeg meg for det. Jeg er så glad for at jeg gjorde det! Jeg hadde få forventninger til filmen. Jeg hadde sjekket den opp på IMDB, men der hadde den bare fått en karakter sånn midt på treet.

I korte trekk handler filmen om den underjordiske byen Ember. Tidskapselen har gått tapt, slik at de 200 årene den var innstilt på, renner ut i stillhet. Men en dag åpner unge Lina opp boksen og begynner å pusle sammen papiret som ligger der. Sammen med vennen Doon, prøver hun å finne ut hva som gjemmer seg bak låste dører og i hodene til hemmelighetsfulle voksne. Klarer de å finne en vei ut av mørket før generatoren svikter dem alle?

Filmen varer i halvannen time, så her er faren stor for å si for mye. Derfor stopper jeg her. Filmen er nok rettet mot målgruppen barn og ungdom. Historien er enkel, det er lett å følge med, og den har akkurat passe med spenning. Filmen er basert på en bok skrevet av Jeanne DuPrau.

Er det flere enn meg som har sett denne filmen?

City of Ember (2008) Poster

(Bildet er tatt herfra. Der står det mer om filmen også)

 

Søndagstur

I går kveld og i dag morges dalet snøen ned her i Bergen. Det er tredje gang siden jeg flyttet hit. Når det hadde snødd fra seg, dukket sola opp. Jeg kastet på meg ytterklær og vandret innover i skogen. Det ble en kjempefin tur. Det var flere enn meg som var ute denne herlige søndagen, men jeg fant en sti der det ikke var så mange. Etter å ha gått på den en stund og hoppet fra stein til stein, fant jeg en perle uten like. Der fantes det til og med et tre som var perfekt å sitte i. Etter to timers vandring var jeg småfrossen og veldig sulten, så da trakk jeg inn i varmen igjen. En herlig søndagstur.

En liten smakebit i bilder:

IMG_1741[1]

IMG_1750[1]

 

DIY: Øredobber

Fant igjen et bilde på telefonen her en dag. Jeg tok bildet med tanke på å skrive et blogginnlegg, men kom aldri så langt. Men, bedre sent enn aldri. Jeg er ikke av den mest kreative typen, og det er sjeldent jeg finner på noe slikt. Jeg fikk et par øredobber fra Gina Tricot for noen år siden. De ble brukt flittig frem til de begynte å skalle av fargen. Det er garantert noen som har prøvd dette før, men jeg tenkte likevel jeg skulle dele ideen.

Du trenger: Noen avskallede øredobber, en kjøkkensvamp, neglelakk i ønsket farge og en avis.

Slik gjør du:

1. Skrap av resterende farge med neglen.

2. Sett øredobbene fast i en kjøkkensvamp og legg alt på en avis, slik at du ikke søler neglelakk på bordet.

3. Sett igang med neglelakken. La den tørke før du fører på enda et lag.

4. Fortsett til du er fornøyd med fargen.

5. Tips: Jeg brukte neglelakk fra HM. Det kan godt hende du oppnår et bedre og raskere resultat med en neglelakk av litt høyere kvalitet.

Resultatet ble slik:

IMG_1069[1]

 

Lesemål 2014

Jeg skrev ingen lesemål for i fjor. Dette har nok noe med at jeg ikke blogget i det hele tatt. Jeg har savnet å ha den oversikten jeg kunne vende tilbake til gjennom året. Det er noe annet enn de milelange listene jeg har det med å ende opp med på diverse nettsteder og i bokpermen min. Her kommer en optimistisk liste i starten av det nye året:

1. Lese 50 bøker

2. Lese 5 bøker i 1001 bøker du må lese før du dør 

3. Lese 10 av bøkene på skal lese/to read på henholdsvis bokelskere og goodreads

4. Lese 5 klassikere

5. Bli flinkere til å bestille bøker på biblioteket

Jeg tror det holder. Jeg skal gjennom store mengder pensum i tillegg. Og kanskje begynne å jobbe som lærer. Jeg tror dette er mer enn nok. For å presisere litt: Når det gjelder klassikere og bøker fra 1001, kan det nok bli overlapp, men det lar jeg gå. Listene på de to sidene er pr. dags dato på tilsammen 22 bøker. En av dem ligger på vent her hjemme. To er allerede bestilt. Jeg har altså allerede startet på det siste målet. Dette henger selvsagt sammen med at mange av bøkene jeg har på skal lese/to read ikke finnes på mitt lokale bibliotek, og dette er litt av grunnen til at de har blitt nedprioritert. Jeg får selvsagt legge til nye bøker på skal lese/to-read, men de som er lagt til etter 08.01.14 er ikke med. Dette er et forsøk på å redusere listene betraktelig.

La leseåret 2014 begynne!

Leseåret 2013

Jeg slenger meg på bølgen. Til tross for dårlig dokumentasjon og mangler på lesemål har jeg lyst til å oppsummere året 2013. Jeg skrev som alltid ned alle titler og slengte ut terningkast på goodreads. Terningskastene står jeg ved, til tross for at mange av dem kanskje endret seg etter innholdet i boka hadde sunket litt lenger bak i minnet. Uansett. Her kommer året 2013 kort oppsummert:

41 bøker lest:

Jeg er ganske fornøyd, siden jeg i et hodeløst øyeblikk ga meg selv en utfordring på goodreads om å lese 50 bøker. Må bare understreke at dette ble gjort i september eller deromkring, og at jeg da lå på 25 bøker. Jeg er derfor svært fornøyd med det endelige resultatet.

Forfattere jeg vil trekke fram fra året som har gått:

Victoria Hislop: Jeg har lest tre bøker av henne i 2013. Øya var grei nok, men  var nok ingenting i forhold til Hjemkomsten og Tråden. Sistnevnte får favorittstatus.

Ken Follett: Jeg leste den første boka i hans nye trilogi, Kjempenes fall i juli. Også denne ble en favoritt. Faktisk var dette en av de som snek seg oppunder huden min en god stund etter at jeg hadde lest den. Dette kan ha noe å gjøre med at jeg en dag i sommer ble sittende fra jeg sto opp til klokka 2, med nesa i boka, og etterpå ikke skjønte at tida hadde gått, på annen måte enn at jeg hadde alt for lite igjen av denne mursteinen. Nå må jeg bare finne riktig utgave av neste bok i serien.

John Irving: Dette trodde jeg aldri kom til å skje. Jeg er dypt sjokkert. Etter å ha gitt Hotel New Hampshire status som en av de særeste bøkene jeg noengang har lest, og etter å ha gitt opp En bønn for Owen Meany, trodde jeg aldri jeg kom til å plukke opp denne forfatteren igjen. Når jeg fikk tips om at boka jeg hadde stående i bokhylla faktisk var bra, måtte jeg bare prøve. Enke for et år ble lest på slutten av sommeren, og jeg må si at den overrasket meg. Jeg likte den så godt at jeg kanskje, men bare kanskje vurderer å plukke opp igjen den avbrutte.

Leseåret 2013 illustrert med et bilde:

IMG_0534[1]