Filmer juli 2012

Ja, hvor skal jeg starte. Juli ble filmmåned nr. 1 i 2012 kan jeg vel trygt si. 12 filmer har jeg fordøyd i løpet av denne måneden. Det er helt vanvittig, og det hadde nok ikke skjedd hvis det ikke hadde vært for at flere av mine gode venner inngikk en avtale om at de skulle lære meg opp innen Disney. Halvparten av filmene er derfor, ikke overraskende Disney-filmer. Samtlige er nye for meg. Tro det eller ei.

Bambi: Denne Disneyklassikeren fra 1942 er en av de gamleste Disneyfilmene. Handlingen foregår rundt dådyret bambi og vennene hans. Da mora til Bambi dør, må han klare seg sammen med venner og kjente i skogen. Filmen forteller hans historie. De sjarmerende karakterene, musikken, fargene og handlingen gjør filmen svært koselig. Jeg synes det er interessant hvordan musikken blir brukt til å skildre fremfor mye dialog.

Mamma Mia: Jeg og mamma måtte bare se denne da jeg var hjemme sist, siden jeg nettopp hadde bestilt billetter til øya Skiathos som ligger i øygruppa Sporadene utenfor Hellas. Det har seg nemlig sånn at filmen ble spilt inn på naboøya, og en av scenene foregår på havna i Skiathos by. Kjempemorsomt. Filmen handler om en ung jente som bor sammen med mora på øya. De driver et hotell, og datteren skal gifte seg. Det er bare et problem. Hun vil gjerne at faren skal føre henne til alters. Men det er ikke bare lett når det er tre alternative fedre. Derfor inviterer hun dem alle, for å finne ut av smørja. Filmen er bygd opp rundt Abba-sangene, og er en kjempefin film der latter og gråt går hånd i hånd.

Menn som stirrer på geiter: Ja, hva skal man si?  Merkeligste filmen jeg har sett på lenge i hvertfall. Den handler kort og godt om en egen divisjon innen militæret som satser på zen-baserte virkemidler i krig. Og en mann som har stirret på en geit til den døde, og har dårlig samvittighet for dette. Spesielt, meget spesielt.

Hotel Rwanda: Endelig fikk jeg sett denne filmen en gang til. Og jeg fikk bekreftet at den er bedre enn Shooting dogs. Filmen handler om folkemordet i Rwanda, og så vidt jeg la merke til har de med masse fakta i filmen. Jeg synes balansegangen mellom historiske fakta og storyen i filmen er meget god. Det meste av filmen foregår på dette hotellet, der eieren selv er hutu, men er gift med en tutsi. Sammen redder de mange unna machetene, men de opplever også mye ingen skulle trenge å oppleve. En gripende og fryktelig framstilling av brutaliteten.

Clueless: Denne filmen så jeg en av de solløse ettermiddagene etter jobb. Jeg lagde meg middag og bunkret opp i sofaen med pledd og popkorn. Filmen handler om ei populær jente på high school som sammen med venninna skal hjelpe ei håpløs jente inn i gjengen. Det viser seg etter hvert at når den nye jenta blir den mest populære, er det ikke lenger popularitet som betyr alt, men det å ha gode venner, og ikke minst det å finne kjærligheten. En smule klisje, men veldig søt.

Mesterdetektiven Basil Mus: Denne søte disneyfilmen handler om ei lita musejente som er vitne til at faren blir kidnappet. Mesterdetektiven Basil Mus settes på saken, og det er snart tydelig hvem som står bak, nemlig hans erkefiende Rottenikken. Det jeg husker best er hvor skummel Rottenikken er (like skummel som rottene i Lady og Landstrykeren), hvor søt den lille musa er og hvor sjarmerende doktoren og Basil er sammen.

Pocahontas: Pocahontas lever i fred og fordragelighet med stammen sin i Virginia. De lever av og med naturen. Likevel har Pocahontas en skikkelig rastløshet. Hun vet ikke om det er mer «bak neste sving» enn å gifte seg med stammens mann nr.1. Når det ellers fredfulle livet deres snus på hodet av engelskmennenes herjinger og erobring, finner hun kanskje svaret? Nydelig film, men kjempefin musikk. Jeg kan bare ikke fatte at jeg ikke har sett denne før.

Snehvit og de syv dvergene: Denne er det vel kanskje ingen vits i å fortelle hva handler om. Men det er som i eventyret. Den onde stemoren (les: heksa), prøver å drepe prinsessen for å bli den vakreste i landet, men jegeren hennes dreper ikke Snehvit som befalt, men slipper henne løs i skogen. Der finner hun huset til de syv dvergene, og blir boende der til dronningen finner ut at hun fortsatt ikke er den vakreste i landet, og legger en ond plan for å dysse henne i en dødelig søvn. Eneste ulempe med planen er at forbannelsen kan heves ved et kjærlighetskyss. Dvergene er det beste med hele filmen, spesielt Minsten og Grumpy!

Dumbo: Måtte se denne også. Filmen handler om Dumbo som på grunn av de store ørene blir utstøtt av de andre elefantene i sirkuset. Han får seg en venn, som hjelper han å se positivt på livet, og sammen finner de etter hvert ut at ørene ikke trenger å være en ulempe. Søte og morsomme karaktererer, og etter min mening en dypere mening siden den sier litt om hvordan det kan være å være dyr i et sirkus. Ikke en meget komfortabel tilværelse.

Tarzan: En familie forliser og havner på en øy. Foreldrene dør og lille Tarzan blir forlatt. Han blir oppfostret av gorillaene. Der blir han en fullverdig del av stammen, selv om lederen er meget skeptisk til hans tilstedeværelse. Han er jo ikke en av dem? En dag dukker det opp fremmede på øya. Mennesker. Oppdagere. De er ute etter å finne gorillaene. Far og datter har dratt på denne reisen sammen for å få oppleve dyrelivet på nært hold. Men kjentmannen de har med seg har lumske planer. Tarzan dras etter hvert inn i dette, fordi han finner ut at han og datteren er av samme rase. Han får se hvor mora og faren bodde, og skjønner etter hvert hvem han er. Nok en koselig Disneyfilm.

The last king of Scotland: På 1970-tallet tok diktatoren Idi Amin over i Uganda. Filmen tar utgangspunkt i opplevelsene til hans private lege. Legen har dratt til Uganda for å oppleve noe mer, noe nytt. Han trekkes raskt inn i mer enn han kan stå for, og må gå den lange og smertefulle veien for å komme seg ut av knipa. En veldig tankevekkende film. Den kommer til å være med meg en stund.

Braveheart: Filmen handler om William Wallace som samler en hær for å gå mot det engelske styret i Skottland i det trettende århundre. Det blir for mye slakting for min del. Historien rundt er fin, men det blir litt mye til tider. Litt vel mye guttefilm for min del kanskje? Jeg vet egentlig ikke hva som gjorde at den ikke tiltalte meg på den måten jeg trodde den skulle gjøre. Det er klart det er spennende når en liten hær møter en som er mange ganger større, og klarer seg, men det blir bare litt for mye.

Månedens film:

Hotel Rwanda omslag

Bøker juli 2012

Juli er sommermåned, noe som vel egentlig skal bety masse lesing i sola. Sola har glimtet til med sitt fravær (oh the irony), men jeg har da fått lest en del, selv om det ikke ble så mange bøker som jeg trodde det kom til å bli. Til gjengjeld kan jeg meddele at to av dem var på over 500 sider, og de to andre var på rundt 400. Så det blir ganske mange sider da i hvertfall.

Første bok ut var Tilbake til Riverton av Kate Morton. Både denne og den neste boka hennes har stått i hylla mi siden juni fjor, da jeg fikk de til bursdagen. Det var på tide å ta de fram å få lest dem nå syntes jeg. Og jeg regnet med at det var passende sommerlektyre, sol eller ei. Og det hadde jeg helt rett i. Boka foregår halvveis på 1920-tallet og halvveis 75 år etterpå. Boka handler om de to søstrene på Hartford-godset og deres tilsynelatende perfekte liv i sositeten. Grace er deres kammerpike og 75 år etter blir hun kontaktet for å delta i en filmatisering rundt Hartfordfamilien. Minnene strømmer på, og vi får etter hvert vite hvilken hemmelighet som skjuler seg bak det faktum at søstrene etter en hagefest ikke prater med hverandre igjen. Jeg likte boka, men den kom i skyggen av den neste jeg skal fortelle om.

Den glemte hagen av Kate Morton er hennes andre roman. Denne kastet jeg meg over med en gang jeg var ferdig med den første. Og for en roman. Denne likte jeg virkelig. Selv om det kan være litt vanskelig å holde styr på årstall og navn til å begynne med, er denne boka bare fantastisk når man kommer igang.  Handlingen foregår rundt tre personer i hovedsak og i tre forskjellige århundrer. I boka blir man kjent med Nell Andrews, hennes barnebarn Cassandra og den mystiske Eliza Makepeace aka «Forfatterinnen». Nell prøver å finne ut hvem hun egentlig er, etter at hun blir fortalt at de hun trodde var foreldrene hennes, fant henne på kaia, forlatt. Hun følger sporene tilbake til godset til Mountratchetfamilien, og den spesielle hagen/labyrinten ved huset. Og selvsagt, det merkelige huset på høyden, bak labyrinten. Nell finner ikke ut alt, men skriver ned det lille hun vet i en dagbok. Denne finner barnebarnet flere tiår senere, og tar igjen opp jakten på familiens skjulte historie. Denne viser seg å være komplisert, rørende, overrraskende og spennende. Boka anbefales!

Etter to slike romaner måtte jeg ha en annen sjanger, så jeg skiftet HELT om, og gikk over til fantasy. Jeg startet på første bok i De fire og han som gjør galt verre av Hans Frederik Follestad en gang i høst, men fikk ikke lest hele, siden jeg ikke klarte å samle meg helt rundt handlingen. Derfor var det nå på høy tid å fullføre denne. Boka handler om ilderen Bambo Fortwo, pandabjørnen Hutte Meg Tu, vaskebjørnen Pepper Bihf, elgen Salt Ehfan og ikke minst skilpadden Jesper Schtadig. Disse utgjør De fire, og Han som gjør galt verre. Disse skal prøve å redde verden sammen med en gjeng munker fra tre forskjellige steder i verden, samtidig som munkene prøver å forhinde at de ødelegger verden i stedet. Spesielt skilpadda, derav navnet. I første bok følger vi deres ville ferd til Nepal, og første kapittel i kampen mot det onde. I fortsettelsen (altså bok nr.2), fortsetter ferden til munkene i ørkenen Taklamakan og videre til Østerrike og Ecuador. Samtidig som disse kjemper mot det onde, jakter Line Soltvedt på Hutte Meg Tu for å ta hevn fordi han kjørte inn i gjerdet hennes dagen før hennes hagefest. Sammen med en gal tysk general og en alkoholisert ektemann flykter hun fra loven, representert ved den homofile politimannen Molling. Som dere ser er det nok å holde styr på, men når man først kommer igang er bøkene hysterisk morsomme og herlig medrivende. Jeg holder på med den siste boka akkurat nå!