Ukens første avsnitt uke 13

Jeg tenkte jeg skulle sette igang igjen med en gammel tradisjon. Dette gjorde jeg hver uke over en lengre periode for noen år siden. Jeg kom på det da jeg lå å leste i går kveld. For tiden prøver jeg å bli ferdig med Den guddommelege komedie av Dante Alighieri. Det går sakte men sikkert fremover innimellom skolearbeid, kjærestekos, dansing og annen trening.

Altså: Her har dere første avsnitt av Tolvte songenParadiset:

«Så snart ho byrja, den velsigna flamma,

å seia fram dei aller siste orda,

han tok til å gå rundt, den helga kvernstein;

og ikkje hadde han fullført heile krinsen

før ein annan slo ring ikring han,

og gang til gang, og song til song han måta;

ein song som vann på våre muser

og sirener, i desse ljuve lurar,

som fyrste strålen vinn på atterskinet.»

Jeg leser utgaven som er oversatt av Magnus Ulleland. Den ble utgitt av Gyldendal Norsk Forlag AS i 2000. Boka er oversatt til klingende nynorsk, noe jeg synes passer boka veldig godt.  Når jeg blir ferdig skal jeg skrive mer om hva jeg syntes om boka. Så det er bare å følge med!

Ukens første avsnitt – 8

Ventet til i dag, siden jeg i morges fullførte en bok, og der jeg startet i går fantes det faktisk ikke avsnitt. I dag starter jeg på en ny bok, nemlig Hodejegerne av Jo Nesbø. Har ikke sett filmen enda, siden jeg hadde bestemt meg for lenge siden om at jeg skulle lese boka først. Så her kommer første avsnitt i prologen:

«En kollisjon mellom to kjøretøy er enkel fysikk. Alt er overlatt til tilfeldighetene, men alle tilfeldighetene kan forklares med ligningen kraft ganger tid er lik masse ganger endring i hastighet. Sett inn tilfeldighetene som tall for variablene og du har en fortelling som er enkel, sann og nådeløs. Den forteller for eksempel hva som skjer når et fullastet vogntog på tjuefem tonn og med en fart på åtti kilometer i timen treffer en personbil på atten hundre kilo med samme fart. Basert på tilfeldighetene som handler om treffpunkt, karosserienes beskaffenhet og legemenes vinkel i forhold til hverandre, finnes det et utall varianter av denne fortellingen, men de har to klare fellestrekk: De er tragedier. Og det er personbilen som er i trøbbel.»

Frykelig nøkternt og grusomt avsnitt. Har ikke lest bak på boka enda, så jeg vet egentlig svært lite om boka, bortsett fra at den er i krim og spenning sjangeren. Gleder meg til å fortsette med denne, så snart jeg har fullført dagens skrive- og leseplan!

Ukens første avsnitt – 7

I mangel på motivasjon, skal jeg nå lese noen små eselhistorier. Dette er det første avsnittet i «Bymusikantene i Bremen» i boka Eselhistorier-bakspark fra verdenslitteraturen av Alf Kjetil Walgermo:

«En mann hadde et esel som i mange år ufortrødent hadde båret sekkene til møllen. Nå var det utslitt og hadde ikke lenger krefter til å gjøre arbeidet. Herren tenkte da på å kvitte seg med det og spare foret. Eselet skjønte at det var ugler i mosen og ga seg i vei til Bremen; der, trodde det, kunne det jo bli bymusikant.»

Boka er full av morsomme eselhistorier, tatt fra mange forskjellige bøker og fortellinger fra hele verden 🙂

Ukens første avsnitt – 5

Siden jeg er student må jeg jo denne gangen ta første avsnittet jeg leste i ei pensumbok for samfunnsfag. Tilbrakte mange timer på lesesalen i dag, og fikk gjort unna masse! Så her er det første avsnittet jeg leste i dag, fra boka Introduksjon til samfunnskunnskap-Fagstoff og didaktikk: (Litt morsomt at det jeg startet med var akkurat om dette temaet da :P)

«Dei demokrafiske endringane i samlivs- og familiemønstra heng og saman med at seksuelle normer og åtferd har endra seg sterkt i etterkrigstida. Seksuell omgang før ekteskapet er blitt akseptert og normalisert i dei fleste sosiale miljø. Det same gjeld seksuelle åtferdformer som var tabubelagte og kalla perverse tidlegare. Den gjennomsnittlege alderen for samleiedebut har og gått ned. (Træen 1995)»

Så sånn er det!

Ukens første avsnitt – 4

I går kveld startet jeg på en ny bok, etter å ha fullført Margit Sandemo sin nydelige biografi. Den nye boka heter Gå aldri fra meg og er skrevet av Kazuo Ishiguro. Denne boka står ikke i 1001 bøker du må lese før du dør, men det gjør til gjengjeld 4 andre bøker av mannen. Så hvis denne faller i smak, tror jeg nok jeg skal begi meg ut på Resten av dagen som ga forfatteren en Booker-pris, og som står blant de 4. Dette er første avsnitt i boka jeg leser nå:

«Jeg heter Kathy H. Jeg er enogtredve år og har vært omsorgsperson i elleve år. Det lyder jo ganske lenge, men faktisk hadde de gjerne sett at jeg holdt på i åtte måneder til, frem til slutten av året. Da skulle det bli nesten nøyaktig tolv år. At jeg har vært omsorgsperson såpass lenge, betyr ikke nødvendigvis at de synes jeg er fantastisk til det jeg driver med. Det finnes en del skikkelig bra omsorgspersoner som har fått beskjed om at det klarer seg etter et par-tre år. Jeg kan også huske iallefall en omsorgsperson som holdt det gående i hele fjorten år til tross for at vedkommende bare gikk i veien. Så det er ikke for å skryte. Derimot tror jeg trygt jeg kan si at de har vært fornøyd med det jeg gjør, og det har jeg vært selv også, i det store og hele. Donorene mine har jevnt over gjort det mye bedre enn ventet. De har kommet seg imponerende fort, og omtrent ingen av dem er blitt klassifisert som nervøs, ikke en gang i forkant av fjerde donasjon. Nei, nå kan det hende jeg skryter. Men det betyr så mye for meg å kunne gjøre jobben min godt, særlig det at donorene mine er rolige. Jeg har utviklet en slags teft når det gjelder donorene. Jeg vet når jeg skal bli hos dem og trøste dem, når jeg skal overlate dem til seg selv, når jeg skal lytte til alt de har på hjertet, og når jeg bare skal trekke på skuldrene og be dem kutte ut.»

Mannen kan å lage lange avsnitt! Jeg må også si at jeg gleder meg til å finne ut mer om disse donasjonene, som jeg etter tredje kapittel fortsatt ikke skjønner noe av. Regner med det dukker opp. Gleder meg til fortsettelsen. Noe som er ganske deilig er at denne boka må leveres i overimorgen, så jeg må bare henge i 😀

Ukens første avsnitt – 2

Nå har jeg for alvor begynt på De Fire og Han Som Gjør Galt Verre-Begynnelsen av Hans Frederik Follestad. Startet på denne boka tidligere i sommer, men la den i fra meg siden jeg fikk boka jeg hadde bestilt på biblioteket. Den hadde jeg nemlig ventet på å lese siden 3.året på videregående. Etterpå har det gått slag i slag med skatter fra biblioteket. Derfor har denne lugget alt for lenge på «leser» på bokelskere i stedet for «har lest». Det første avsnittet i boka lyder slik:

«Tunge skyer beveget seg dovent rundt fjelltoppene i Ankh Mapur, en liten landsby i sørlige Nepal. I den lette sommerbrisen vandret innbyggerne bekymringsløst rundt sine små mursteinshus. Det vil si, de bekymret seg nok, men mest om hverdagslige ting, som om hvordan årets yak-ost ville smake. Snart skulle de få helt andre ting å bekymre seg over.»

Dette er en trilogi. Jeg skaffet meg den første på bibliotekutsalg (5 kr) og fikk den andre gratis ved en bokbyttestasjon (rettere sagt, den dukket opp i hendene mine en dag). Så jeg mangler nr. 2, men skal være på utkikk etter den.

Ukens første avsnitt

Kasiopeiia har startet en ny ukentlig bloggpost, hvor man skal poste det første avsnittet fra den boka man for øyeblikket leser i (eller  den man skulle ønske man leste i, eller den man nettopp leste ut, eller simpelthen en bok man virkelig vil dele).

Jeg startet nettopp på Margit Sandemo sin selvbiografi Livsglede og deler her det første avsnittet med dere:

«Den tunge døren ble slått igjen med en lyd som av jern under den glatte, hvitmalte overflaten. Drønnet forplantet seg hult innover i ukjente saler.»

Har lest første kapittel og gleder meg til å dykke dypere i boka 🙂