Bøkene jeg leste i februar 2014

Kvantitetsmessig er ikke februar den beste lesemåneden ser jeg. Men kvalitet! Det var det nok av. Jeg har lest 3 bøker:

1. Hellig blod, hellig gral av Michael Baigent m.fl

2. Et helt halvt år av Jojo Moyes (Du kan lese omtale her)

3. hvis jeg forsvinner, ser du meg da? av Kristine Getz (Du kan lese omtale her og her)

Siden jeg allerede har skrevet om to av disse bøkene, blir innlegget kort. Men jeg kan i hvertfall si litt om den første! Jeg har hatt denne boka i bokhylla siden 2011. Jeg har prøvd flere ganger, men det er en bok man må være motivert for tror jeg. Helt spontant fant jeg ut at jeg skulle ta den med hjem i bagasjen i jula. Jeg fikk lest masse, men strandet omtrent halvveis, siden mamma hadde mer passende lektyre liggende. Derfor lå den på vent hele jula, frem til jeg skulle dra tilbake til Bergen. Etter jeg kom tilbake har det gått jevnt og trutt, til jeg ble ferdig den 1.februar (Jada, kunne sikkert lest den ferdig i januar, men hva skulle jeg da ha skrevet om her?). Tilbake til bokas innhold. Forfatterne jaktet på den hellige gral, da de fant noe som var mer interessant enn de hadde forestilt seg. I boka følger vi deres jakt på merovingerne fremover i historien. Tempelridderne er sentrale medhjelpere for å holde merovingerne på tronen. Videre inneholder boka lange spekulasjoner rundt Jesus. Noen av spørsmålene som fenger mest er: Døde Jesus på korset? Giftet han seg? Hadde han barn? Hvor er i så fall arvingene. Det er nok denne deler jeg sitter igjen med.

Utenpå står det at boka «Har alt en internasjonal thriller skal ha. Utrolig». Hmm, sier jeg da… Jeg vet ikke om det er på grunn av manglende interesse for side opp og side ned med navn etter navn på tempelriddere som stanser entusiasmen. Det kan godt være. Jeg falt i hvertfall av, og greide egentlig aldri å se spenningselementene. Noen interessante momenter som får meg til å «oooh», «aaah» finnes. Det er morsomt å lese de forskjellige tolkningene som kan gjøres hvis man bare setter sammen historisk materiale på en bestemt måte. Men de entusiastiske øyeblikkene er dessverre litt for få til en så tykk bok. Jeg hadde nok litt for høye forventninger til «Boken som inspirerte Da Vinci-koden». Du må være glad i årstall og navn. Du må være glad i småabsurde teorier. Da er boka kanskje riktig for deg.  

Månedens beste: hvis jeg forsvinner, ser du meg da? 

Månedens skuff: Hellig blod, hellig gral

IMG_1765[1](Bildet er fra instagramkontoen min. Der heter jeg animablu6, hvis du har lyst til å følge meg. Bildet er fra en søndagstur, og jeg kaller det Er det her tussene bor?)

Advertisements

To bøker og en film

I går kveld gledet jeg meg til å legge meg. Grunnen var at jeg hadde 3 kapittel igjen av en kjempespennende bok. Klokka ble 1 før jeg la boka ifra meg, og da hadde jeg tårer rennende nedover kinnene. For de av dere som vet litt hva som foregår i leseverdenen min for tiden, har jeg holdt på med Et helt halvt år av Jojo Moyes en stund nå. Boka handler om Lou som blir personlig assistent for en ung mann i rullestol. Hun oppdager etter hvert at noe ikke er som det skal være. Det er flere ting som ikke står i stillingsbeskrivelsen hennes. Jeg vil ikke si mer, fordi boka har noen overraskelseselementer jeg vil at dere skal oppdage selv. Så her er det bare å finne nærmeste bokhandel og kjøpe kjøpe kjøpe. For denne boka må du bare lese, og det er milevis med venteliste på biblioteket. Jeg sto som nr. 80 eller noe sånt, når ei venninne heldigvis reddet meg, og sa hun hadde boka. Jeg må si tusen tusen takk til Nina som anbefalte boka til meg (hun har også blogg, som du finner her). Jeg er deg evig takknemlig. Du ga meg en bokopplevelse jeg aldri kommer til å glemme ❤

"Et helt halvt år" av Jojo Moyes

Den andre boka fullførte jeg i morges. Jeg har skrevet om den tidligere, og du kan lese om den her. Jeg har hatt denne som bussbok, men nå hadde jeg bare noen få kapittel igjen, så jeg brukte lørdagens bokfrokost til å gjøre meg ferdig. Også etter denne boka trillet tårene. Jeg har definitivt ikke skiftet mening etter å ha fullført boka. Den er grusom, den er spennende, den er veldig veldig viktig. Den gir et innblikk i en sykdom, men også betydningen av å ha gode mennesker rundt seg, og ikke minst en man elsker. Fantastisk. Takk til Haruhi som anbefalte denne. Nok en gang traff du blink!

"Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?" av Kristine Getz

Avslutter dette blogginnlegget med en hyllest til en av de fineste filmene jeg vet om, nemlig Les Miserables. Da jeg satt og leste om den franske revolusjon her om dagen, fikk jeg en skikkelig trang til å se filmen igjen. Jeg begynte på den en dag tidligere i uka, men så den ikke ferdig. Da jeg så at jeg kun hadde sett 20 minutter, og i tillegg stoppet midt i en sang, fant jeg ut at det var best å starte på nytt. Og det er jeg glad jeg gjorde. Den filmen er så fin. Den er fryktelig, men den viser også betydningen av kameratskap og kjærlighet. I tillegg viser den hvor langt en mann er villig til å gå for å beskytte noen han er glad i, og hvor langt en annen mann er villig til å gå for å utøve lovens makt. En av de beste filmene jeg har sett, og en av de tårevåte. Med et skuespillergalleri som inneholder Hugh Jackman, Russell Crowe, Anne Hathaway, Helena Bonham Carter, Amanda Seyfried og Eddie Redmayne, er det ikke rart at filmen er så bra. Alle har fine sangstemmer. Hugh Jackman, Helena Bonham Carter og Eddie Redmayne, er tre av mine favorittskuespillere. Jeg vil i tillegg nevne Samantha Barks og Daniel Huttlestone, som spiller to av mine favorittkarakterer i filmen. Dere som ikke har sett filmen enda, SE DEN! Min plan er å lese boka.

Les Misérables (2012) Poster

Som dere ser har jeg hatt et tårevått døgn! Men det er absolutt ikke noe negativt. Når bøker og filmer gir meg så mye, blir jeg så glad. Det er tross alt en viktig del av livet mitt.

(Bildene er linket)

Alt var bedre før…

I dag var jeg på butikken for å handle inn til helga. Jeg hadde fylt opp kurven med masse godt. Musikken ljomet inn i ørene, så det tok litt tid før jeg oppdaget at det skjedde noe ved kassen. Det var en dame som kjeftet åpenlyst på den stakkars jenta bak kassen fordi HUN hadde rotet bort lappen for å hente ut sigarettene sine. Jeg har mer tro på jenta, så dama hadde sikkert lagt lappen i lomma eller noe… Men der sto hun altså og kjeftet. Hun ble sintere og sintere, jenta ble mer og mer pinlig berørt. Det ble enda verre av dama som sto bak henne. Jenta var stresset, så hun ga henne TRE kroner for lite…De begynte å snakke høyt om at alt var bedre på den tidligere butikken og for flere år siden, når det var stabilt personale. Det var kleint. Jeg syntes så synd på henne. Til og med når dama fikk hjelp til å hente sigarettene uten lappen, fortsatte de å bable om at ting var bedre før… Huff! Trist at eldre damer oppfører seg på denne måten…

One of those days…

De som kjenner meg vet at jeg hater å ikke få noe ut av dagen… Jeg blir.så.rastløs. Har vært pjusk hele helgen, men trosset det med glans. Etter litt knekkebrødbaking på morgenen i dag sa kroppen stopp. Den beordret meg til å finne sofaen og bli der. Og det har jeg gjort (i hvertfall nesten). Jeg har tilbrakt dagen sammen med serien som opptar meg for øyeblikket, Castle. Så da ble jeg jammen ferdig med første sesong. Så noe har jeg da funnet på. Når kroppen erklærer krig, må man vel høre etter. Jeg har gjentatte ganger forsøkt å gjøre andre ting, som å ta opp en bok, lese et blad eller surfe litt på internett. Men hodet er som bomull og kroppen som en sekk. Så da ble jeg liggende da. Tok oppvasken nå. Føltes som å løpe maraton. Så jeg tror jeg finner senga, og håper på en bedre dag i morgen.

Om livet som student og boka som opptar min oppmerksomhet for øyeblikket

Det er søndag. Jeg har levert oppgave. Jeg jublet da jeg leverte den inn, tok en runde zumba på stuegolvet. Etterpå stekte jeg vafler og så Luksusfellen. Gravde frem bussboka fra bunnen av sekken, og rigget meg til i sofaen. En herlig slutt på helga, bortsett fra den lille stemmen i hodet som for alt i verden ikke kan holde kjeft. *Har du levert oppgaven? Er alt i orden? Hvordan kommer responsen til å bli?* Jaja, lite jeg kan gjøre med det uansett.

For tiden leser jeg hvis jeg forsvinner, ser du meg da? av Kristine Getz. Boka er kjempebra, men jeg kjenner et ubehag snike seg inn i kroppen. Et spøkelse som sniker seg innpå deg bakfra og roper BØ! Derfor tar jeg pauser. Hyppige pauser. Bra jeg har den som bussbok tror jeg. Da får jeg en avmålt dose ubehag pr.dag. 20 minutter for å være nøyaktig. For de av dere som ikke vet hva boka handler om, handler den om Kristine, som sakte men sikkert mister kontrollen over seg selv, ved å stadig ta mer og mer kontroll over sitt eget liv. Sykelig kontroll. En viktig bok som forteller hvordan det er å en dag se seg i speilet og oppdage seg selv, slik man tror man er, for deretter å strebe etter det idealet man tror man bør strebe etter. Det perfekte. Men hva er perfekt? Og forteller speilet sannheten? Les boka! Jeg har ikke lest mer enn 92 sider i skrivende stund, men velger likevel å uttrykke min begeistring.

Årsstudium historie del 1

Jeg vet ikke om dette er av interesse for noen i det hele tatt. Men jeg kan se for meg at det er flere enn meg der ute som er glade i historiefaget. Jeg har fullført allmennlærerutdanningen. Etter fire år på skolebenken følte jeg at jeg fortsatt ikke var helt klar for å stå foran en klasse. Derfor tenkte jeg: Hvorfor ikke? Jeg får sikker aldri denne sjansen igjen. Derfor søkte jeg på et årsstudium i historie ved Universitetet i Bergen. Litt av grunnen var at jeg forhåpentligvis skaffer meg et opprykk på denne måten, men aller mest valgte jeg det av en interesse som har vært der siden jeg var veldig liten. Jeg kan huske at jeg lånte bøker om Titanic og om svartedauden. Dere vet disse lettleste faktabøkene? Ja, dem ja! Etter hvert steg interessen for 2. verdenskrig, og med et hjem der tilgangen var høy, og med foreldre som jobbet på skole (slik at jeg kunne snike meg inn på biblioteket på en regelmessig basis), hadde jeg all den tilgangen en liten historiegeek kan ønske seg.

Når jeg så flyttet til Bergen og begynte på universitetet var det et valg som måtte tas. Jeg var veldig ny i systemet, og visste lite om hva jeg gikk til. Jeg skulle ta et oversiktsemne i eldre historie. Dette må alle som går igjennom både bachelor og årsstudium i historie ha. I tillegg måtte jeg velge et fag på 15 studiepoeng. Der tenkte jeg å melde meg på et fag om korstogene. Lite visste jeg om hvor populært det var. Dagen etter var alle plassene borte, og jeg måtte foreta et nytt valg. Valget falt på Midtøstens metropoler. Jeg hadde lest emnebeskrivelsen, og tenkte at dette kunne bli interessant. Det hadde jeg helt rett i.

Plutselig sto jeg der med et rimelig gigantisk pensum, en fullstappet timeplan og tre oppgaver som skulle leveres, to av dem igjen skulle redigeres og leveres en gang til. I tillegg var en svimlende mengde av pensum på engelsk. Jeg gikk gjennom høyskolen med svært lite engelsk pensum, så dette ble en overgang. Jeg tenkte jeg skulle si litt om hvert av de fagene jeg valgte. Oversikt over eldre historie gikk ut på nettopp det. Vi skulle prøve å få oversikt over historien fra tidenes begynnelse og frem til 1750. Dette faget syntes jeg var svært interessant. Antikken, middelalderen og tidlig moderne tid var begreper jeg nok en gang stiftet nærmere bekjentskaper med. Det var mange år, mange hendelser, mange navn og mange faguttrykk, men fantastisk spennende. Jeg leverte en oppgave i faget, før jeg avsluttet med en sekstimers eksamen. I oppgaven skrev jeg om principatet, på eksamen drøftet jeg om Norge ble en stat i middelalderen. Spennende!

I det andre faget var det de eldste sivilisasjonene som skulle studeres, og da spesielt Mesopotamia. Når jeg begynte å lese pensumet skjønte jeg fort at her måtte jeg legge ned en stor innsats for å skjønne hva det var snakk om. Her var det nye navn, mange konger og mye som føltes fjernt i forhold til i dag. Jeg kunne ingenting fra før, og det er ikke å overdrive. Etter hvert som ting begynte å falle på plass oppdaget jeg hvor spennende denne tiden kunne være, og hvilke sammenhenger jeg faktisk kunne ta med helt fram til dagens samfunn. I dette faget skulle jeg skrive 3 oppgaver, som skulle inn i en mappe. To av dem skulle kommenteres av medelever (jeg skulle også kommentere andres) og lærer, og den siste skulle leveres rett inn. Når jeg skrev første oppgave trodde jeg ikke at jeg hadde peiling på noe som helst. Jeg fortsatte likevel, og etter hvert fikk jeg en følelse som sa meg at jeg hadde noe jeg skulle ha sagt. Det var virkelig gøy å få tilbakemelding på det man hadde skrevet, og det å få høre at det du sa var interessant drøfting. Oppgavene handlet om byutvikling, makt og folkemakt. Veldig interessant!

Høsten gikk unna i en virvelvind av lesing, lesing, lesing, pugging, skriving, skriving, skriving, mer lesing, mer pugging, to eksamener. Og plutselig var det jul. Nå er jeg inne i andre del av studiet, og jeg har på følelsen av våren kommer til å bli mye av det samme. Mer om den ved en senere anledning. Hittil har jeg bare en ting å si: Hvis du har lyst til å studere historie, gjør det!

IMG_1165[1]

Bøkene jeg leste i januar 2014

Da er første måned i 2014 over. Det gikk fortere enn man skulle tro. Jeg har lest fire bøker denne måneden, og faktisk skrevet en omtale. Det er ikke verst til meg å være. Med nye leserutiner og flittig bruk av lokalbiblioteket, har jeg jammen skrumpet inn skal-leselisten min på goodreads betraktelig. Her er en oversikt over bøkene jeg har lest:

1. Mokka av Tatiana de Rosnay

2. & me skal bli omskapte av Mariell Øyre og Jostein Avdem Fretland

3. En dag i Ivan Denisovitsj’ liv av Alexander Solsjenitsyn

4. Gilgamesh-eposet av Anonym

Når jeg ser tilbake på måneden, ser jeg at her finnes det en salig blanding. Mokka var en trist roman som handlet om en mors søken etter sannheten bak barnets død. Denne ga meg svært lite, og ble lest i hui og hast før juleferien var over og jeg fløy min vei. & me skal bli omskapte handler om sjokolade, kjærlighet og London. Den ble slukt, med god apetitt. Søt og fornøyelig. Jeg har et ønske om at denne skal stå i bokhylla. Da kan jeg ta den frem når jeg er i dårlig humør, i tillegg til at den har et veldig fint omslag.  En dag i Ivan Denisovitsj’ liv handler om nettopp det. En dag i Ivans liv i en sovjetisk fangeleir. Den er annerledes enn det jeg er vant til. Jeg har lest mange romaner fra fangeleirer, men denne skiller seg ut, siden den kun foregår over en dag. Du får dermed et ganske unikt innblikk.  Gilgamesh-eposet handler om Gilgamesh, en konge som levde for veldig veldig lenge siden. Eneste omtale ble skrevet om sistnevnte, og kan leses her.

Månedens beste: & me skal bli omskapte

Månedens skuff: Mokka 

IMG_1755[1]