DNA av Yrsa Sigurdardottir

Jeg har lest nesten alle bøkene til Sigurdardottir, og hun er en av de få kriminalforfatterne jeg liker. Jeg hadde en periode der jeg leste veldig mye krim, men ble etter hvert lei av at de samme plottene ble brukt igjen og igjen. Du vet den forfyllede, fraskilte, bitre politimannen?

Bøkene til Sigurdardottir har ofte en annen vinkling. Etterforskerens privatliv er ikke i fokus. Det er mysteriene rundt sakene som er i fokus. Dette liker jeg. Deretter tvinnes det sammen med etterforskeren og folk rundt på en god måte. For de som ikke kjenner forfatteren, er hun fra Island. All handling foregår derfor der. Jeg besøkte Island i fjor. Det er ikke veldig stort. Reykjavik minner mer om en småby enn en hovedstad. De små byene rundt og de endeløse strekkene med åpent og glissent landskap, det harde været og de hardføre folkene som bor der, gir et godt bakteppe for gode kriminalromaner.

51eecywqptl

Over til boka jeg skal snakke om. DNA er den første boka i serien som kalles «Barnehuset». Den ble utgitt i 2016. I boka blir en ung kvinne funnet myrdet i sin egen seng. Det eneste vitnet er datteren hennes Margret, som gjemte seg under senga. Huldar blir forfremmet til leder for etterforskningen. Det blir opp til han og barnepsykologen Frøya, å få jenta til å snakke. Det skjer nye mord, på nye kvinner, og Huldar og Frøya innser at det begynner å haste.

Samtidig lytter en radioamatør etter signaler på ulike frekvenser. Han fanger opp signaler. Disse er veldig merkelige. Det er tallrekker. Uten at han vet det, har politiet også funnet disse tallrekkene på mordstedene. Han grubler veldig over disse tallrekkene, til han plutselig finner ut at han har løst gåten. Det er ikke tilfeldige tall. De betyr noe og ikke bare det, de er personlige og de er knyttet direkte til han. Er det meningen at han skal høre disse signalene?

Boka er bygget opp på en svært god måte. Du blir dratt inn i handlingen ved at mordene blir begått. Det som er interessant er måten Sigurdardottir velger å holde tilbake de verste detaljene. Det blir opp til leserens fantasi. Koblingen mellom radioamatøren og drapene er intrikat, og rulles opp del for del gjennom boka. Alle detaljer er tatt hensyn til og til slutt sitter leseren igjen med løsningen, men også ubehaget. Jeg ga boka 4 av 5 stjerner. Den når ikke helt opp til 5, rett og slett fordi den ikke evner å holde meg helt oppslukt hele veien. Det kan være at det blir litt mye av forholdet mellom Frøya og Huldar. Slik jeg nevnte innledningsvis, er jeg mer interessert i selve saken og trådene som nøstes opp, enn akkurat hvem som gjør det.

Reklamer

Det finnes ingen de andre – det er bare oss

9788202479916

Forfatter: Lindis Hurum
Tittel: De finnes ingen andre – det er bare oss
Forlag: Cappelen Damm
Terningkast:6

 

 

 

Lindis Hurum har arbeidet for Leger uten grenser på Haiti, i den Sentralafrikanske republikk, i Liberia og i Middelhavet. Hun har vært med å administrere noen av de verste humanitære katastrofene de siste årene, jordskjelvet på Haiti, borgerkrigen i den Sentralafrikanske republikk, ebolaepidemien i Liberia og flyktningestrømmen i Middelhavet. I dagbokform forteller hun episodisk om hva hun opplevde under disse operasjonene. Historiene er ufattelige, nære og veldig sterke. Jeg anbefaler denne boken for å få opp øynene for hva som skjer i verden, og for å anerkjenne det enormt viktige arbeidet Leger uten grenser gjør. Jeg lånte boken på biblioteket, men hvis man velger å kjøpe den i stedet, støtter du Leger uten grenser.

Bursdagsmiddag

På lørdag fylte jeg 26 år! Jeg fant ut ganske tidlig i vår at jeg hadde lyst til å feire dagen med gode venner. Ca. en uke i forveien begynte jeg å invitere folk og tenke på hva jeg skulle servere og hvordan jeg skulle pynte. Hva da glad i bursdag? Dagen kom og jeg hadde allerede begynt så smått med forberedelsene tidligere i uka. Det eneste som gjensto var varmmaten og siste rest av pynting. Valget falt på tapas og daimiskake. Dette er to ting jeg er veldig glad i, og de kunne ordnes til på forhånd. Dette var jeg veldig glad for da jeg endte opp med dobbel bursdagsfeiring fredag kveld og lørdag. Men for en fantastisk helg det ble! Her er et par bilder fra feiringen. Legg merke til de fine gavene og alle de nydelige blomstene rundt omkring. Det er fint å ha bursdag i sammenheng med sommeravslutninger på jobb!

IMG_6436[1]

IMG_6437[1]

IMG_6440[1]

IMG_6442[1]

IMG_6444[1]

IMG_6449[1]

Jeg ble riktig fornøyd med tapasbordet, så her er en liste over det jeg valgte å ha med:

  • Sommersalat med jordbær og vannmelon
  • Potetbåter
  • Hjemmelaget aioli og pesto
  • Dadler med bacon
  • Grønnsaker og dip
  • Kjøttboller med hjemmelaget tomatsaus
  • Kyllingvinger
  • Strandaskinke og vannmelon
  • Lefseruller med røykalaks og philadelfia
  • Foccacia

Disse bildene gir også en titt inn i hjemmet vårt etter oppussingen i fjor sommer. Vi er veldig fornøyde med alt sammen! Tjohei, det var gøy å skrive igjen. Dere skal ikke se bort fra flere innlegg.

Hellemyrsfolket av Amalie Skram del 2

Tidligere denne uka hørte jeg ferdig andre bok i Hellemyrsfolket av Amalie Skram. Nok en lydbok fullført. Jeg har avsluttet abonnementet mitt på Storytel, og kommer nå til å lese de to siste bindene selv. Jeg kunne gjerne ha tenkt meg å høre alle fire, men siden jeg nå måtte begynne å betale for å høre dem, fant jeg ut at jeg heller fikk låne dem på biblioteket. Det gjorde jeg i dag. Med andre ord er jeg snart igang med de to siste også.

ITo venner blir vi kjent med Sivert. Han er sønnen til Jens. Jens er sønnen til Oline og Sjur Gabriel fra Hellemyren. Jens er gift med Marit, og de bor i Bergen sentrum. Hele familien preges av skammen rundt at Oline/Småfylla og Sjur Gabriel vandrer fulle rundt i byen. Jens og Marit krangler med Ingeborg om hva de bør gjøre for å hjelpe foreldrene/svigerforeldrene. Ingeborg har blitt husfrue lenger oppe i den sosiale rangstigen, og vil sende mora til tukthuset for å få orden på henne. Jens er usikker på om dette har noen hensikt. Sivert er en arbeidsvillig gutt, men preges stadig av skammen over bestemora. Han bestemmer seg derfor for å ta tjeneste ombord på sjarken To venner. 

Resten av boka følger vi hans ferd over de store hav. Han sliter med å finne sin plass ombord. Han er fortsatt en unggutt, som blir behandlet hardt av de eldre skipskameratene. Spesielt kokken gir han problemer. Noen er det likevel som hjelper han med å finne sin plass i de voksnes rekker. Etter hvert får han vist sine evner for kapteinen og de andre ombord, og han blir en viktig del av mannskapet. De reiser rundt til ulike steder. Vi følger hverdagen deres ombord, også når de ligger i uthavn.

Sivert skjønner etterhvert at han heller ikke langt borte fra Bergen kan slippe unna skammen, men han takler det på sin måte. Han er en finurlig skrue, som gjerne smører på noen ekstra lag når han forteller om sine «bragder» ombord. Han kommer oppi trøbbel på grunn av dette, og filosoferer mye over hvorfor han er som han er. Han kommer frem til at hans eneste vei ut av skammen er å komme seg opp og frem i samfunnet, og det er underveis på reisen tilbake mot Norge at navnet S.G Myre dukker opp for første gang. Hva som skjer videre er det vel bare en måte å finne ut, nemlig å lese videre i det tredje bindet: S.G Myre. 

Jeg likte boka godt, selv om den ikke ga meg like mye som første boka. Denne er mer humørfylt og hverdagslig, hvis man kan si det på den måten. Jeg synes det var veldig spennende å få innblikk i hvordan det var å være ombord på en båt på denne tida, selv om noe av det er ganske fjernt for en slik landkrabbe som meg. Det er derimot ingen tvil om at livet ombord kunne være både hardt, slitsomt og barskt. Boka gir et glimrende innblikk i hvordan folk så på mørkhudede og verden utenfor. Det måtte virke ganske fjernt i motsetning til slik det er i dag. I dag kan vi bare sette oss på et fly i noen timer, for å finne ut hvordan det er i andre land. På denne tida var det bare et fåtall som fikk oppleve dette.  Miljø- og personbeskrivelsene er fornøyelige, og jeg ser for meg det som skjer uten problemer. Jeg tok meg i å småhumre av både skildringene og replikkene. Jeg gleder meg til å fortsette med neste bok.

Hawaii sommeren 2014

Da er det på tide med en liten oppsummering av den fantastiske turen til Hawaii i fjor sommer! Jeg tar dette over flere innlegg. Det er så mye jeg har lyst til å fortelle. So here it goes!

Turen til Hawaii tar mellom rundt 19 timer. Det kommer selvsagt litt an på hvordan man reiser og hvor mange mellomlandinger man har underveis. Jeg og ei venninne reiste den 4. august. Vi bestilte fly gjennom finn, og deretter reiseselskapet Tripmonster. Alt gikk knirkefritt, så dette kan jeg anbefale. Vi mellomlandet på Island og i Seattle. Turen gikk veldig fint, selv om den var lang. Jeg er ikke den personen som greier å sove så veldig mye på lange turer. Dette visste jeg fra før, så jeg regnet med noen trøtte timer underveis. Det var veldig greit å ha et par mellomlandinger. Da fikk vi strekt på beina, noe som var gull verdt.

Da vi kom fram fant vi en drosje som skulle frakte oss til hotellene våre. Vi kom ganske sent, så jeg fikk ikke noe særlig inntrykk av byen før dagen etter. Det jeg derimot fikk kjenne var den deilige varme lufta som strøk mot oss da vi kom ut av flyplassen. Så deilig! Jeg og samboeren hadde booket oss inn på vakre Hilton bare 400 små meter fra Waikiki Beach. Vi bestilte hotell gjennom Hotels, og som vanlig er det ingenting å utsette på denne nettsida. Jeg trodde jeg skulle være alene denne kvelden, men plutselig ga telefonen fra seg en lyd, og bare en liten stund etterpå sto samboeren i døra. Makan til gjensynsglede har jeg bare opplevd en gang før. Det var SÅ godt å se gutten igjen etter nesten 3 måneder fra hverandre ❤

Rommet var upåklagelig! Vi sov som kongelige i den deilige senga, badet var fint og med en stor dusj. Det var også en balkong som ble flittig brukt både i pauser på dagene, på kveldene før middag og til frokost de dagene vi ikke rakk å finne en restaurant. Kjempefint! Vi hadde ikke frokost med, så de dagene vi hadde tid, fant vi restauranter utenfor hotellet. Vi spiste også frokost på hotellet et par dager, og frokostrettene var gode. Hotellet hadde også et kjempefint bassengområde med bar i 10. etasje. Restauranten var åpen hele tiden og det fantes en liten butikk der. De som arbeidet i resepsjonen var hjelpsomme med alt fra bestilling av aktiviteter til booking av bord på restaurant. Det fantes også to barer til på hotellet i tillegg til den ved bassenget. Det nederste bildet fra hotellet er hagen utenfor. Der blir det blant annet holdt bryllup. Et hotell jeg ikke nøler med å anbefale videre altså!

IMG_0227

IMG_0241

IMG_0242

IMG_0376

Her er utsikten som ventet meg morgenen etter, og som jeg visste jeg skulle våkne opp til 8 dager til. Noe så nydelig skal man lete lenge etter. Å gå ut på balkongen og nyte dette synet var magisk!

IMG_0231

Hellemyrsfolket av Amalie Skram del 1

I helga bestemte jeg meg for å gi lydboka en ny sjanse. Dette skjedde etter en vikartime der de skulle høre på Sjur Gabriel. Jeg likte det jeg hørte, og selv om jeg har lest denne en gang før, ville jeg høre den på nytt. Jeg ble fanget av stemmen til Eilif Armand. Det var noe annet å høre boka lest opp med den riktige dialekten. Jeg har nå hørt ferdig første bind, og hadde lyst til å skrive litt om mitt inntrykk. For dette er ei bok som setter tydelige spor. Jeg likte den første gang jeg leste den, men denne gangen sitter jeg igjen med så mye mer. Jeg kan ikke begynne å se for meg hvordan det kan ha vært å leve under slike forhold. Og jeg kan heller ikke se for meg hvor grusomt mennesker i en slik situasjon må ha hatt det. Jeg tar meg i å riste på hodet over handlingene til personene. Slikt går da ikke an? Men samtidig tenker jeg: Hvordan ville jeg reagert hvis dette skjedde meg? Jeg har ikke noe svar.

Sjur Gabriel er første bok i serien Hellemyrsfolket av Amalie Skram. Dette er et verk på fire bind. Sjur Gabriel kom ut i 1887. Amalie Skram våget å ta tak i de sidene av samfunnet ingen ville snakke om. Fattigdom, vold, fyll og andre mørke sider ved datidens samfunn. Dette gjør at verket har fått sin plass som et av de beste innen perioden naturalismen i norsk litteraturhistorie.

Sjur Gabriel møter vi ekteparet på Hellemyren. Sjur Gabriel og Oline lever i armod på gården sin, med sine 5 barn, Ingeborg, Nils, Jens, Magne og Små-Adna. De har hatt flere barn også, med disse har møtt en tidlig grav. Oline er fanget av alkoholen, og bruker enhver anledning til å snike seg unna for å få seg en tår. Sjur Gabriel kan ikke fordra dette, og banker henne når hun er full. Etter hvert får de et barn til, Vesle-Gabriel. Han blir til velsignelse for familien. Til tross for stadige fyllekuler hos Oline, finner Sjur Gabriel trøst i den lille kroppen. Sjur Gabriel er en gudfryktig mann, men da Oline blir syk og må på sykehus, rakner det for Sjur Gabriel. Han mener dette er straffen for at han ikke har fulgt Guds bud til det fulle. Han lar sinnet gå utover de som kommer i hans vei, om det så er drengen eller barna. Likevel er det stadige lyspunktet til stede. Vesle-Gabriel vokser, selv om han til tider er syk. Som flere nok vet, ender det hele i tragedie.

Lydboka fant jeg på Storytel. Dette er ei genial nettside der man kan få tak i lydbøker og e-bøker. Det koster 169 kr i måneden. Jeg holder på med et 14-dagers gratisabonnement. Selv om jeg var skeptisk til lydbøker, og nok fortsatt er det, må jeg si at Eilif Armand har gjort en fabelaktig jobb da han leste inn dette verket. Stemmen drar deg inn i handlingen, og det at han lager egne stemmer til de ulike karakterene, gjør at det føles som man er tilstede i Hellemyren, og betrakter handlingen som flue på veggen. Jeg gleder meg til å fortsette med neste bind i serien, To venner. 

Ullsokker til min kjære <3

Det er så lenge siden jeg begynte på dette prosjektet, at jeg ikke kan huske det lenger. Jeg bodde i Levanger, så det sier vel sitt. Jeg fikk lyst til å strikke ullsokker igjen, og stakk derfor innom min favorittstrikkebutikk i Levanger: Galleri Nåløyet. Der spurte jeg etter en enkel oppskrift, kjøpte med meg garn og oppskrift og dro hjem med godt mot. Jeg kjøpte garn i fargene marineblått og hvitt, fordi de var på tilbud. Etter hvert gikk det opp for meg at hvis jeg strikket disse i en den største størrelsen, ville de passe til min kjære. Siden han jobber i marinen, måtte jo dette være passende tenkte jeg.

Det skulle vise seg å være en litt mer vanskelig oppskrift enn jeg mente, og prosessen ble dermed ganske langtekkelig. Men endelig 24.desember 2014, selveste julaften, lå de under treet! De hadde vært ferdige en stund, men siden det er lite bruk for ullsokker i Bergen tidlig høst/sensommer, fant jeg ut at det var best å spare dem. Slik ble resultatet til slutt! Han ble riktig så fornøyd ❤

IMG_0457