Ukens første avsnitt uke 44

Jeg synes det er for stille på bloggen min, så jeg tenkte jeg skulle begynne med et av mine faste innlegg igjen. I en periode var jeg flink til å legge ut det første avsnittet jeg leste hver uke. Nå gjør jeg et nytt forsøk. Hver uke vil jeg presentere boka jeg leser i korte trekk, og gi dere en smakebit i form av det første avsnittet jeg leser den mandagen. Jeg leser for tiden Aldri fucke opp av Jens Lapidus. Dette er bok nr. 2 i Stockholm Noir-serien. Her blir vi med ned i undergrunnsmiljøet i Stockholm. Her handler det om å tjene penger, men ikke på legitimt vis. For hvem gidder det, når det er store penger å tjene på kokainsmugling, fiksing av kampsport og garderober på utesteder, for å nevne noe. I bok nr. 2 har jeg rukket å bli litt kjent med en politimann som heter Thomas, og en mann som heter Mahmud. Mahmud er i pengetrøbbel, og må skaffe penger fort, for å ikke bli fikset Thomas finner et lik i en kjeller. Liket er ille tilredt, og Thomas mistenker at noe større ligger bak drapet. Jeg har bare lest i underkant av 100 sider, men dette virker svært lovende for resten av boka. Her er første avsnitt:

«Middag: Svinefilet med bakt potet. Fløtesaus med hvitløk og salat. Thomas lot salaten ligge. Ærlig talt: Grønnsaker var for jenter og kaniner. Real men don’t eat salat, som Ljunggren sa.»

IMG_0494

Reklamer

Årsstudium historie del 2

Da er tiden kommet for at jeg skal skrive om andre del av mitt år som historiestudent. Bedre sent enn aldri, ikke sant?

I jula var jeg svært spent da jeg sjekket hvilke fag vi kunne velge mellom i vårsemesteret. Til min store glede fant jeg et emne som virkelig ikke kunne vært bedre. Siden det i år er 100 år siden første verdenskrig brøt ut, skulle universitetet kjøre et 15 stp emne om akkurat det! Jeg gledet meg som en unge på julaften, og da semesteret startet satt jeg klar med pc’en for å melde meg på. Jeg var heldigvis en av de som fikk være med. Det var førstemann til mølla og svært stor pågang, så du kan tro jeg var fornøyd da jeg hadde sikret meg en plass. Emnet het «Første verdenskrig. Årsaker-forløp-følger.» Vi skulle se nærmere på årene før krigen, under krigen, og hvilke konsekvenser krigen fikk. Jeg kunne ikke valgt bedre. Studiet var kjempespennende. Hovedforeleseren vår var veldig flink til å formidle stoffet, og som om ikke det var nok, kom det flere gjesteforelesere i løpet av våren. Disse var alle som en eksperter på sine emner. Vi hadde blant annet besøk fra Danmark og Skottland. Hvis det er noen historieentusiaster der ute, kan jeg anbefale bøkene til Rolf Hobson, Nils Arne Sørensen og Ewan Mawdsley. Førstnevnte var hovedforeleser, de andre gjester. Sistnevnte er en av de fremste når det gjelder den russiske borgerkrigen, og faktisk en av de som hjalp Ken Follett da han skulle skrive Vinter over verden. Dette fant jeg ut da jeg leste forfatterens takk. Veldig gøy! Studiet var bygd opp av 10 forelesninger. 5 av dem med Hobson og resten gjesteforelesninger. I tillegg kunne vi være med i en kollokviegruppe, der vi diskuterte stoffet. Eksamensformen var mappeeksamen pluss en skoleeksamen på to timer. Mappeeksamen gikk ut på at vi skulle skrive 3 oppgaver. De første skulle vi få student- og lærerkommentarer på før vi redigerte dem og leverte dem på nytt. Vi skulle også gi to andre studenter kommentarer. Den siste oppgaven skulle leveres direkte, og der fikk vi bare en liten lærerkommentar. Dette var en veldig lærerik måte å arbeide seg gjennom stoffet på. Det er også en fantastisk mulighet til å dykke dypere i pensum, og man må faktisk lese pensumet underveis. Dermed unngikk vi de største skippertakene til slutt, noe jeg syntes var veldig greit. Den to-timers eksamenen besto av 6 spørsmål fra pensum, som vi skulle svare kort på i løpet av tiden vi hadde. Dette er stressende, og man må konsentrere seg om å få med det mest sentrale, samt å disponere tiden godt. Jeg lærte utrolig mye! Jeg visste ikke mye fra før. Det var kjempeinteressant å gjøre et dypdykk i krigsstrategiene, alliansedanningen, hva krigen betydde for folk flest og hva som skjedde under fredsforhandlingene og i tiden etterpå. Absolutt et tema jeg kan anbefale.

I tillegg til det valgfrie emnet, måtte vi også igjennom et 15 stp-emne som het «Oversikt over nyere historie». Dette ville si at vi skulle se nærmere på perioden fra ca. 1750 frem til i dag. Det var mange år som skulle dekkes, og ikke mye tid å gjøre det på. Pensumet var stort og bredt, og favnet blant annet politikk, konflikter, revolusjoner, omveltninger, samfunnsutvikling, økonomi og ideologier. Her snakker vi om alt fra høyrebølgen, oljepolitikk, kriger, kjønnshistorie, kommunisme, fascisme og økonomiske kriser, for å nevne noe. Vi skulle både se på verdenshistorie, Europa og Norge. Foreleserne var kjempeflinke på sine felt, og formidlet stoffet på en god måte. Det var viktig å henge med i pensum for å få noe ut av forelesningene. Vi hadde forelesninger tre ganger i uka.For å gå opp til eksamen måtte alle levere en liten oppgave halvveis i semesteret. Denne måtte være godkjent for å få ta eksamen. I tillegg kunne vi melde oss på seminar der en masterstudent ledet diskusjon rundt temaene vi hadde gjennomgått. Dette var svært verdifullt, for pensum kunne lett bli overveldende hvis man skulle lese det helt på egenhånd. I slutten av semesteret gikk vi sammen noen studenter, og satt med gamle eksamensoppgaver. Dette var gull verdt. Slik fikk vi en liten pekepinn på hva vi kunne bli spurt om på eksamen.  Eksamen var en 6 timers skoleeksamen, der ca en og en halv time skulle brukes på tre kortsvarsoppgaver, og resten på en langsvarsoppgave.

Jeg anbefaler historiefaget til alle de som er interessert i historie. Men det var et travelt år, med mange oppturer og nedturer. Jeg skal være så ærlig at jeg innrømmer det, men det var så verdt det! Jeg hadde et kjempefint semester, og i slutten av mai kunne jeg kalle meg adjunkt med tilleggsutdanning!

IMG_2003

Hjemmelaget frokostblanding

Jeg har prøvd meg på en ny oppskrift. Denne gangen fant jeg den i bladet Shape up. Jeg har laget frokostblanding en gang tidligere, men den ble ikke helt vellykket. Gleden var derfor stor, da resultatet ble meget bra.

Dette trenger du til et stekebrett:

1 neve mandler

1 neve valnøtter

3 dl havregryn

1 dl solsikkekjerner

1 dl linfrø

1 dl gresskarkjerner

1 dl sesamfrø

1 dl kokosmasse

1 dl eplejuice

1/2 ss honning

1 dl tranebær

Slik gjør du:

Sett ovnen på 180 grader, varmluft. Rist mandler og valnøtter til de blir gylne. Jeg grovhakket de først. Når de er ferdige kan du ha dem i en skål og la de kjølne. Hell eplejuice i en kjele og tilsett honning og varm dette opp til honningen har løst seg opp i juicen. Bland sammen alt det tørre før du tilsetter væsken. Hell blandingen utover et stekebrett som er dekt med bakepapir. Stek i ca. 20 minutter. For at det skal bli jevnt stekt rører du om et par ganger underveis. Etter du har tatt det ut av ovnen, tilsetter du de ristede nøttene og tranebærene. Jeg brukte tørkede tranebær. Avkjøl blandingen helt før du heller det oppi et glass eller en tett boks. Jeg har det stående i et norgesglass på benken. Det ser fint ut også!

Tips! Spis blandingen sammen med en yoghurt du liker, og sleng gjerne oppå noen bær hvis du har det tilgjengelig. Jeg har også fått tips om at det er godt å tilsette litt kanel eller kardemomme.

Velbekomme ❤

IMG_0476

Bøkene jeg leste i september 2014

Nok en måned har gått. Jeg trodde jeg hadde lest bare to bøker, slik som i august. Men så oppdaget jeg til min store glede at jeg hadde glemt å skrive ned en! Dermed er resultatet i september en bok bedre enn i august, noe som gleder en bokorm som helst har lyst til å lese alt på en gang, og dermed fullfører veldig få, og begynner på alt for mange. Her er en liten oppsummering av bokmåneden september:

Havet i enden av veien av Neil Gaiman: Denne har jeg hatt lyst til å lese helt siden jeg leste dette blogginnlegget. Omtalen var glimrende skrevet, og jeg ble veldig nysgjerrig. Nå har jeg lest den, og jeg likte den veldig godt. Dette er en voksenroman, men den har en barnlig undertone. En mann under over sin barndom ved «det lille havet» der han opplevde så mye rart i sin barndom. Vi følger tankene hans tilbake i tid, og får være med på en forunderlig reise, full av uforklarlige fenomen, merkelige skapninger, og noen ganske interessante mennesker som bor på en gård ute på et jorde, med en merkelig måne. Høres dette spennende ut, anbefaler jeg boka. Jeg har bare lest Stardust tidligere, men nå ble jeg nysgjerrig på flere av Gaimans bøker.

Drømmehjerte av Cecilia Samartin: Jeg har lest både Senor Peregrino og La Peregrina før, og likte disse veldig godt. Derfor tenkte jeg at jeg skulle begynne på nok en bok av samme forfatter. Denne boka handler om to kusiner som vokser opp sammen på Cuba. De lever etter skikkene som gjelder der, og vokser opp som to drømmende livsglade jenter. Dette snur brått når Castro kommer til makten. Alice blir igjen på Cuba, mens Nora flykter sammen med familien til USA. Der må hun og familien lære seg å leve helt annerledes. Men dette er ikke det verste. De må forlate landet de elsker, landet som er hjemme. Dette er ubeskrivelig tungt. Videre følger vi de to jentenes brevutvekslinger. Kjærlighet og sorg følger livene deres, til Nora ikke greier å høre på lenger, og bare må reise tilbake til sitt hjemland. Hvorfor? Det får du finne ut selv.

Norsk spion av Aslak Nore: Det tok lang tid før jeg fulgte denne anbefalingen. Men til slutt gjorde jeg det. Og det er jeg glad for. I utgangspunktet tenkte jeg at dette kanskje ikke var noe for meg. Men jeg hadde glemt hvor glad jeg er i thrillersjangeren. Vi følger Petter, som er etterretningsagent. Oppgaven hans er å skaffe kontakter som kan oppgi informasjon om aksjoner og våpensmugling. Han er med i en gruppe som skal finne missiler, som de får oppgitt at skal brukes mot et norsk mål i Afghanistan. Underveis for å finne disse, møter Petter og de andre i gruppa elendighet og grusomhet som de knapt trodde fantes. Jeg ble både skremt og kvalm underveis. Og akkurat da jeg trodde alt var oppklart og trygt, ble jeg nok en gang overrasket. Denne boka var virkelig spennende fra start til slutt.

Månedens sitat:

«Det kommer ikke til å gjøre vondt. Jeg stirret på ham. De eneste gangene voksne sa akkurat det, uansett hva det var, kom til å gjøre så veldig vondt (s.142, Havet i enden av veien).»

Bøkene jeg har lest i august 2014

August var måneden jeg dro til Hawaii, fikk kjæresten hjem igjen, hadde litt mer ferie, og begynte å jobbe for fullt igjen etter sommeren (enn så lenge som barnehagetante, siden streiken pågikk). Jeg leste veldig få bøker, men begynte på desto flere. Greier jeg å fullføre noen av disse, vil kanskje bokstatistikken endre seg til det bedre etter hvert. I august leste jeg disse:

1. Vinternoveller av Ingvild H. Rishøi

Denne dukket plutselig opp på biblioteket. Jeg bestemte meg for at jeg skulle lese kun en novelle per dag, slik at jeg kunne ha glede av den lenge. Jeg har lest de tidligere samlingene til Rishøi, og har likt disse kjempegodt. Denne var favoritten hittil. Novellene var skjøre og ekte, og jeg ble revet med i hver eneste en. Rishøi har en evne til å ta opp såre tema, men uten å bruke klisjepreget språk. Det er nært. Det gjør vondt. Det er balsam for sjelen, kort og godt.

2. Inferno av Dan Brown

Etter å ha ventet og ventet og ventet på at riktig utgave skulle komme i butikken, kjøpte jeg denne til å lese på Hawaii-reisen. På forhånd hadde jeg lest Den guddommelige komedie, siden jeg visste at handlingen ville ha kobling til dette verket. Jeg ble nok en smule skuffet over boka. Jeg liker de tidligere bøkene til Brown veldig godt, men denne ble litt for langtrukken. Jeg forventet en thriller med driv, men fikk litt for mange gjentakelser, og litt for lite handling fordelt på de 600 sidene. Likevel har jeg tenkt mye på boka i ettertid, siden den i bunn og grunn tar opp et viktig tema. Robert Langdon er en kjent figur for alle i Brown-universet. Han skuffet ikke. Det er noe fascinerende over en fyr med hukummelsestap, fotografisk hukommelse og ekstrem klaustrofobi, som hele tiden befinner seg i livstruende situasjoner. Mer vil jeg ikke røpe.

Bøkene jeg har lest juli 2014

Sommerferien er over, jobbhverdagen er her for fullt (vikar der det trengs, enn så lenge) og sparekontoen er ikke det den en gang var. Jeg tok en ekstra lang sommerferie. Litt her og litt der, men størst av alt var turen til Hawaii! Mer om det senere. Jeg fikk lest noen bøker i juli. Fortsatt noen færre enn jeg skulle ønske, men siden jeg nå har en 5-6 bøker som jeg holder på med, er det jo håp for at statistikken får seg et hopp etter hvert. Her er bøkene jeg leste i juli:

1. Bare kirka sto igjen – Fortellinger om krigen i Finnmark av Marion Palmer

2. I keiserens navn – Japans brutale krig. 1937-1945 av Laurence Rees

3. The Guardian av Nicholas Sparks

4. Fortiden i nåtiden – nye veier til formidlingen av andre verdenskrigs historie av Claudia Lenz og Trond Risto Nilssen

5. Englevaktene  av Kristina Ohlsson

Det jeg da ender opp med er tre historiske bøker, en roman og en krim. Litt av alt, akkurat slik jeg liker det på sommeren. Den første er en samling erindinger fra 2.verdenskrig i Finnmark. Utrolig spennende å lese om en del av krigen jeg ikke visste så mye om fra før. Nummer to fant jeg på biblioteket da jeg lette etter bøker om Pearl Harbor. Der kan jeg nå si at jeg har vært (insert nerdesqueal). Boka var brutal, men skrevet på en god måte av en forfatter som er bevandret innen de mørke sidene av 2.verdenskrig. Jeg har tidligere lest Nazistene og Auschwitz – nazistene og den endelige løsning, i sammenheng med en semesteroppgave om veien mot den endelig løsning. Nok en gang var denne boka om et tema jeg tidligere ikke hadde satt meg inn i. Nummer tre skiller seg ut. Denne var jeg litt skeptisk til i begynnelsen. Det ble litt for mye hjerte smerte for min smak. Men etter hvert tok den seg opp, og ble mer thrilleraktig. Dette kan jeg like. Dessuten inneholder den en utrolig fin hund. Les den. Nummer 4 begynte jeg på da jeg gikk samfunnsfag. Jeg var så heldig at jeg hadde Trond Risto Nilssen som foreleser. Boka inneholder en rekke interessante artikler om hvordan man kan bruke ulike metoder for å formidle 2. verdenskrig. Det jeg likte spesielt godt med denne, er at den tar opp tema som kan være vanskelige å ta tak i, som for eksempel «tyskertøsene», samt et prosjekt der tyske og norske elever jobber sammen. Absolutt en bok som er verdt å lese for de som skal undervise i samfunnsfag på ungdomsskolen. Den siste boka er skikkelig krim. Ingen tvil om det. Den er en av flere i en serie, men jeg fikk den gratis, så jeg leste den. Jeg likte den mye bedre enn jeg trodde jeg kom til å gjøre. Den var brutal, innviklet og spennende til siste slutt.

Håper dere kan finne noen tips her!

– Elisabeth