Hellemyrsfolket av Amalie Skram del 2

Tidligere denne uka hørte jeg ferdig andre bok i Hellemyrsfolket av Amalie Skram. Nok en lydbok fullført. Jeg har avsluttet abonnementet mitt på Storytel, og kommer nå til å lese de to siste bindene selv. Jeg kunne gjerne ha tenkt meg å høre alle fire, men siden jeg nå måtte begynne å betale for å høre dem, fant jeg ut at jeg heller fikk låne dem på biblioteket. Det gjorde jeg i dag. Med andre ord er jeg snart igang med de to siste også.

ITo venner blir vi kjent med Sivert. Han er sønnen til Jens. Jens er sønnen til Oline og Sjur Gabriel fra Hellemyren. Jens er gift med Marit, og de bor i Bergen sentrum. Hele familien preges av skammen rundt at Oline/Småfylla og Sjur Gabriel vandrer fulle rundt i byen. Jens og Marit krangler med Ingeborg om hva de bør gjøre for å hjelpe foreldrene/svigerforeldrene. Ingeborg har blitt husfrue lenger oppe i den sosiale rangstigen, og vil sende mora til tukthuset for å få orden på henne. Jens er usikker på om dette har noen hensikt. Sivert er en arbeidsvillig gutt, men preges stadig av skammen over bestemora. Han bestemmer seg derfor for å ta tjeneste ombord på sjarken To venner. 

Resten av boka følger vi hans ferd over de store hav. Han sliter med å finne sin plass ombord. Han er fortsatt en unggutt, som blir behandlet hardt av de eldre skipskameratene. Spesielt kokken gir han problemer. Noen er det likevel som hjelper han med å finne sin plass i de voksnes rekker. Etter hvert får han vist sine evner for kapteinen og de andre ombord, og han blir en viktig del av mannskapet. De reiser rundt til ulike steder. Vi følger hverdagen deres ombord, også når de ligger i uthavn.

Sivert skjønner etterhvert at han heller ikke langt borte fra Bergen kan slippe unna skammen, men han takler det på sin måte. Han er en finurlig skrue, som gjerne smører på noen ekstra lag når han forteller om sine «bragder» ombord. Han kommer oppi trøbbel på grunn av dette, og filosoferer mye over hvorfor han er som han er. Han kommer frem til at hans eneste vei ut av skammen er å komme seg opp og frem i samfunnet, og det er underveis på reisen tilbake mot Norge at navnet S.G Myre dukker opp for første gang. Hva som skjer videre er det vel bare en måte å finne ut, nemlig å lese videre i det tredje bindet: S.G Myre. 

Jeg likte boka godt, selv om den ikke ga meg like mye som første boka. Denne er mer humørfylt og hverdagslig, hvis man kan si det på den måten. Jeg synes det var veldig spennende å få innblikk i hvordan det var å være ombord på en båt på denne tida, selv om noe av det er ganske fjernt for en slik landkrabbe som meg. Det er derimot ingen tvil om at livet ombord kunne være både hardt, slitsomt og barskt. Boka gir et glimrende innblikk i hvordan folk så på mørkhudede og verden utenfor. Det måtte virke ganske fjernt i motsetning til slik det er i dag. I dag kan vi bare sette oss på et fly i noen timer, for å finne ut hvordan det er i andre land. På denne tida var det bare et fåtall som fikk oppleve dette.  Miljø- og personbeskrivelsene er fornøyelige, og jeg ser for meg det som skjer uten problemer. Jeg tok meg i å småhumre av både skildringene og replikkene. Jeg gleder meg til å fortsette med neste bok.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s