Bøkene jeg leste i april og mai 2014

Hva skjedde med bloggingen? Oppgaveskriving, intens eksamenslesing, eksamen og ellers kjærestekos hvert ledige minutt skjedde 🙂 Men jeg lover at jeg skal ta igjen det tapte. 5 bøker ble lest i løpet av disse to månedene. Bedre enn mars, så hvem kan klage? Nå er sommerferien her, så da skal det bli andre boller!

I april leste jeg følgende bøker:

Svindel og multelikør av Catharina Ingelman-Sundberg:

Denne fikk jeg tips om fra ei venninne for lenge siden. Nå fikk jeg endelig begynt på den, og hadde den som bussbok over en lengre periode. Flere ganger måtte jeg prøve å unngå å fnise/skratte høyt på bussen, for denne var riktig så fornøyelig. Boka handler om en gjeng eldre som bor på et aldershjem. De føler at de ikke blir rettferdig behandlet. Først holder de seg til å gjøre ugagn på aldershjemmet. La meg nevde, uten å spoile for mye: Kjøkken, en bedre middag, og litt for mange flasker vin. Men dette er ikke nok! En dag finner de på noe større, noe som skal bringe dem inn i enda mer trøbbel enn de tenkte. Snart er det ingen vei tilbake. De har blitt kriminelle, og må ta følgene av dette. Men hvem mistenker egentlig en gjeng gamlinger med rullatorer? Denne vil jeg anbefale til alle dere der ute som leter etter lett underholdning i sommersola.

The Versailles Settlement – Peacemaking after the first world war 1919-1923 av Alan Sharp:

Siden jeg i starten av mai måned leverte min siste oppgave i faget om 1. verdenskrig, måtte jeg pløye gjennom denne boka. Boka gir en grundig innføring i hva som skjedde etter første verdenskrig. De som møttes etter første verdenskrig, hadde en stor oppgave foran seg. Hvordan skulle de sørge for at krigen ikke gjentok seg? Hvordan skulle taperne straffes, eller vinnerne belønnes? Hvordan skulle Europa se ut etter det som hadde vært en av de verste tragediene noensinne? Dette var noen av de spørsmålene de nok stilte seg i månedene etter krigen. Folkeforbundet ble dannet, europakartet ble tegnet på nytt, Tyskland ble hardt straffet, og noen av vinnerne fikk med seg store gevinster. En del avgjørelser disse etterkrigsårene fikk følger langt frem i historien. Er du interessert i temaet, er dette en rikholdig bok det er verdt å bruke tid på.

I mai leste jeg følgende bøker:

Farvel til våpnene av Ernest Hemingway:

Denne boka ble nevnt flere ganger i pensum. Jeg ble til slutt så nysgjerrig at jeg lånte den på biblioteket. Jeg skal innrømme at jeg i ettertid kunne tenkt meg å lest den på orginalspråket, siden jeg har på følelsen at oversettelsen ikke yter Hemingway den ære han burde ha. Dette er språklig sett. Når det er sagt, skal jeg også innrømme at boka ga meg lite. Den handler om en ung soldat som blir skadet i tjeneste. Han blir kjent med en sykepleier, og det går som det bruker å gå. De blir forelsket, er villig til å ofre alt for hverandre osv osv. Kanskje jeg virker kynisk, men jeg likte best delene der det bare handlet om soldaten. Likevel kan jeg si at jeg likte slutten. Den var realistisk.

Den guddommelege komedie av Dante Alighieri:

Huff. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. For det første: Jeg brukte alt for lang tid på denne boka, og leste den alt for sporadisk til å nyte den og få tak i sammenhengen. Den var tung, det skal jeg bare innrømme. Når halve siden er fotnoter, som du nesten må lese for å i det hele tatt skjønne noe som helst, ja, da faller jeg raskt av lasset. Men interessant var den jo på sin egen måte. Den handler i korte trekk om Dantes vandringer gjennom helvete, skjærilden og paradiset. Boka er også delt opp i tilsvarende tre deler, med 33 vers i hver del, der innledningen advarer om at den første delen er enklere enn resten. Jeg er faktisk ikke helt enig. Den siste delen inneholder en del bibelreferanser, som gjør at den er enklere å skjønne for min del. Samtidig inneholder alle delene en del historiske referanser, som gjør at jeg kommer meg igjennom på et vis. Alt i alt, en interessant leseopplevelse, som jeg gjerne skulle ha komprimert for å få bedre sammenheng.

Flink pike av Gillian Flynn:

Denne fikk jeg også tips om fra en venninne, som sa at jeg MÅTTE lese den. Jeg ble ferdig med denne i dag, og jeg skal innrømme at dette er en pageturner når man først har tid til å sette seg ned. Halve boka ble lest på ganske kort tid nå etter eksamen. Litt fordi jeg måtte levere den på biblioteket fordi det var venteliste. Boka handler om et ektepar. Den er skrevet ut fra synsvinklene til mannen, Nick og kona, Amy. Disse lever et turbulent kjærlighetsliv. En dag forsvinner Amy, og alle øyne rettes mot Nick. Alle tegn peker mot Nick. Men leseren ser alt fra Nicks synspunkt, og jeg skjønner ganske fort at her ligger det noe mer bak. Jeg vil ikke røpe for mye, men kan si at jeg ble GRUNDIG overrasket da jeg rundet halve boka, og fant ut hvordan det hele hang sammen. Da fikk jeg ærlig talt en skikkelig bakoversveis. Likevel kommer ikke boka på topp hos meg. Jeg føler at jeg har hørt mye før. Egentlig det meste. Det eneste er dette vendepunktet som kommer, og blåser en stakkar overende. Det er dette som gjør den noe som helst annerledes enn en hvilken som helst krim. Jeg begynner å ane at jeg kanskje har skiftet mening om krim. Jeg skal teste det ut, men jeg aner at krimmens tid hos meg er omme. Du er velkommen til å gi meg tips som kan endre på denne innstillingen, siden jeg elsket krim tidligere.

Da har dere fått en liten oppdatering på min bokverden de siste to månedene. Jeg satser på at jeg har mer å fortelle etter juni er over. Nå har jeg også tid til å blogge mer ellers også, så dere skal ikke se bort i fra at det dukker opp et innlegg i ny og ne. Bildet under er forresten tatt da jeg var i Uganda i 2009.

God lesesommer! 🙂